Sunday, December 8, 2013

Hvem er best parti på påbud, forbud og oppheving av påbud/forbud?

Det var med fornøyelse jeg leste Civita-notat nr.21/2012 "FORBUD OG PÅBUD - Hva mener partiene? Se link til dokumentet her: http://t.co/gxABQ5h9G8

Sett utenfra må Norge fortone seg som et land hvor nærmest alt er forbudt. Andre land er alt tillatt, unntatt det som er nedfelt i lovverket. Det er diametralt helt ulike måter å skape et godt samfunn på. Lovene skal regulere saker politikere og innbyggere mener må forbys/tillates for å beskytte innbyggerne.

Jeg tror det fortsatt er ulike avgifter på kaffe i kopp du drikker innendørs, sammenlignet med en du kjøper i en kiosk. En kaffekopp er en kaffekopp? Overhode ikke! Når det gjelder skjenkeløyve kan de også oppleves merkelige. En kan ha skjenkerett innendørs og ikke utendørs. Om en restaurant har skjenkebevilgning innendørs og lokalet har en terrasse som naturlig hører med kan følgende situasjon oppstå. Om du kjøper en drink innendørs, må du stoppe i døren ut til terrassen. Eller sette fra deg drinken inne, gå ut og mingle med de andre som sitter der, inn å ta en slurp av drinken, for så å sette fra deg drinken inne og gå ut igjen. I dagens samfunn med kjeltringer som slipper gift/rus i drinkene, må det være et eldorado i Norge! For utlendinger får en mange spørsmål om hvorfor. Noen fornuftige svar er vanskelig å finne.

Kanskje ligger det noe i den norske sjelen? En må huske at da farge-TV i sin tid kom til Norge, var ikke det bare enkelt å få tillatelse til å benytte/sende i farger. Spesielt KrF var alvorlig bekymret!

Tilbake til artikkelen. Fra 2001 - 2011 ble det gitt forslag til 692 påbud/forbud. Det er i gjennomsnitt 70 påbud/forbud pr. år. Over 57 % av forslagene ble gjennomført. I samme periode ble det foreslått å fjerne 372. Bare 19 % ble gjennomført. Av de 692 forslagene var det 314 forslag fra de borgerlige partiene (H, V, KrF, Frp) mens 366 av forslagene kom fra de rødgrønne (Ap, Sv, Sp) siden. 18 forslag ble fremmet på tvers av partigrensene.

Dette betyr jo at begge leirer er ganske like i sine forslag til påbud/forbud.

Om en ser nærmere på hvem som ønsker å fjerne påbud/forbud er bildet litt mer nyansert. Mens borgerlig side fremmet 334 forslag, fremmet de rødgrønne bare 35 forslag. Men bare 51 av de 334 forslagene fra de borgerlige ble vedtatt.

Dette tyder på at de borgerlige er flinkere til å forenkle og redusere påbud/forbud. Men når bare 51 av 324 forslag blir vedtatt er det fortsatt for mange som er uenige, også i de borgerlige rekker.

De partiene som er flinkest til å innføre forbud/påbud er SV med 20,5 forslag i snitt pr. år og Frp med 13 forslag i snitt pr. år. I den andre enden av skalaen finner vi Venstre med færrest forslag, 4 forslag pr. år og KrF med 7 forslag i snitt pr. år.

Ser vi på hvilken partier som er flinkest til å fjerne forbud/påbud er det Frp med 22 forslag i snitt pr. år og Høyre med 15 forslag i snitt pr. år. I andre enden av skalaen finner vi Ap med  2 forslag i snitt pr. år og SV med 3 forslag i snitt pr. år.

Dette kan tyde på at de rødgrønne er mest fornøyd med alle forbudene/påbudene. Det er de som også foreslår flest forbud/påbud og innstramminger av lovverk i arbeidslivet. Særlig i regjering har de fremmet forslag om mange nye arbeidslivsreguleringer. Flere innstramminger og krav i plan- og bygningslovgivning er også fremmet og vedtatt av rødgrønne partier.

De borgerlige partiene er mer fleksible i arbeidslivet og forenklinger av lov- og regelverk for næringslivet. Dessuten er det forslag om momsfritak og ulike skattelettelser for næringsliv og frivillig sektor. FrP har mange forslag om tollreduksjoner og om liberalisering av slkoholbestemmelser, og av regelverk for åpningstider og lignende.

Nyansene mellom de rødgrønne og de borgerlige er ikke store. Siden Frp er det eneste partiet som ikke har vært i regjering, hadde nok nyansene blitt enda mindre om de hadde hatt erfaring med å være i regjering.

Betyr dette i det store bildet at det ikke spiller noen rolle hvem som regjerer? Om det er tilfelle, kan det bli være vanskeligere å mobilisere velgerne når det spiller liten eller ingen rolle om hvem som regjerer.