Bredbåndsutbyggingen i Norge lever sitt eget sløve liv

I 2002 sendte jeg en email til regjeringen og fikk faktisk et brev tilbake med 2 underskrifter! Det hadde de tid til..
I brevet kom det klart frem at utbygging av bredbåndsinfrastruktur ikke var noe myndighetene ville bry seg med. Det mente de at de kommersielle krefter ville ordne, ikke ulikt hva du finner i andre land en ikke ønsker å sammenligne seg med. Det er artikkelen i VG i dag 19. oktober som har trigget meg:


http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=10041675


Da Televerket styrte landet, med gullgruven fasttelefon, ble det gravd ned mange kilometer med føringsveier (rør i bakken for å trekke inn kabel/fiber). I dag er det nærmest hemmeligstemplet hvor de finnes, og skulle en finne de blir de blodpriset for å unngå at konkurrenter får noen fordeler. Grav ved siden av blir da mottoet og det blir også billigere i de fleste tilfeller. Infrastruktur er ikke viktig så lenge en har store overskudd.


I Ålesund er det Tafjord kraft som styrer utbyggingen av bredbånd/fiber. Jeg prøvde å få andre aktører i gang her for noen år tilbake, men de ble stoppet bryskt av Ålesund kommune. Hvorfor de ble stoppet? Jo, Ålesund kommune har eierandeler i Tafjord kraft og trenger overskuddet derfra. Hva innbyggerne mener om denne koblingen er en annen historie.


Vi var det landet med størst andel datamaskiner pr. innbygger for mange evigheter siden. Men, om vi ser fremover og prøver å forestille oss hva den vil bli preget av er det ikke mulig å overse et kraftig landsdekkende bredbåndsnett.


Om de kommersielle krefter skal styre dette må en spørre seg hva som vil skje på bygdene, eller områder hvor utbygging ikke vil lønne seg. Dette er en håpløst hjelpeløs tanke. Hvem eier infrastrukturen da, hvem kan bruke den osv. Her er mange ubesvarte spørsmål.


Det digitale bakkenettet var viktig å få på plass, hvorfor skjønner jeg ikke, men kanskje fordi de innser at vi ikke får et landsdekkende bredbåndsnett hvor alle har tilgang. Vi vil altså få A- og B-områder når det gjelder bredbåndsdekning.


I følge VG står det blant annet:


Innen mobilt bredbånd blir Norge forbigått av land som Bulgaria, Romania og Litauen, viser Broadband Quality Study, utført av University of Oxford og Universidad de Oviedo på oppdrag for Cisco.

Tenk, der er vi i 2010!


I mitt scenarie ville alle hatt fibertilgang. Med et godt bredbånd vil vi få tilgang til TV-kanaler/filmer fra hele verden, Internett med symmetrisk høy hastighet og naturligvis alle verdens musikkanaler.
Dette via en fiber. Ingen skjemmende antenner på alle hustak, de store TV-senderne blir borte. Mobilnettet blir trådløst Internett med tilgang fra alle biler på alle veier og steder.


Men får jeg noen gang oppleve dette, neppe..


 

Lever våre politikere etter vår tro og tanker?

Det er noen ganger merkelig at samfunnet ikke når frem til de styrende organer i tigerstaden med de faktiske forhold. Har de egen agenda uavhengig av de faktiske forhold?

For den enkelte virker det som flere av de er blinde og døvstumme, på flere måter. Hva kan de ta imot av gaver uten å måtte oppgi eller tenke på sin egen habilitet. Hvor kommer politikerne fra? Det er jo allment kjent at vi ikke ønsker å bli assosiert med noen form for tanker i retning smøring eller bestikkelser.

Når skoler og fylkesrederier som skal serve det lokale samfunn ikke får tilstrekkelige midler til å drifte forsvarlig, får det ringvirkninger. Resultatet kan bli at skolene nedbemannes/legges ned og studentene forsvinner bort fra distriktene og rekrutteringsgrunnlaget til næringene vil bli borte. Når fergene ikke går på grunn av tekniske problemer eller mangel på mannskap, går det utover effektiviteten til næringene i distriktet.

Fylkespolitikerne har gjort en stor jobb med å påkalle oppmerksomheten til de faktiske forhold når det gjelder underfinansiering av fagskolene og da spesielt de fagskolene som også har en maritim utdanning. Det er en utdanning som er ressurskrevende og dyrere å drifte. Da får de bare et "goddag mann, øksaskaft" svar. Se artikkel i Sunnmørsposten her:

http://www.smp.no/frapapir/article273597.ece

Kort fortalt: "Har dere for lite å drifte utdanningen, får dere det samme neste år også". Hvor er fornuften i et slikt svar?

Dette vil på sikt bety at i verste fall vil bedriftene finne andre lokasjoner med bedre rammevilkår.. og de finnes neppe i dette landet.

Hvor fremtidsrettet er det å la distriktene slite for sin eksistens når en vet at verdiskapningen foregår utenfor kontorlokalene i tigerstaden.