Vi trenger flere fagarbeidere

Om en fagarbeider i dag har avlagt fagbrev har vedkommende solid praksis og et bevis på at vedkommende er fagarbeider. Vi vet også at etter hvert som de blir eldre vil mange tenke seg en videre utdanning som bygger på den yrkeserfaring og utdanning de har. I dag har de i dag bare en mulighet, nemlig den 2-årige tekniske fagskolen. Etter endt utdanning der kan de søke på lederstillinger og ingeniørstillinger. Graden de får etter endt teknisk fagskole er Vocational Diploma. Hva med en Bachelor-tittel som er mer kjent? Da sliter fagarbeideren i det norske skolesystemet for å komme videre til en Bachelor.

Fagarbeider

Det er et faktum at Norge trenger flere titusen nye fagarbeidere de kommende årene, ref. SSB: Mangler fagarbeidere. Samtidig er det et stort antall elever som faller ut av det obligatoriske 13-årige skoleløpet. I 2013 utgjorde mer enn 60 % av de arbeidsledige av personer med grunnskole eller kurs fra videregående skole. Ref. Studenttorget 2013. Etterspørselen etter utdannede personer vil øke. Hvordan er utdanningssystemet tilrettelagt for de som ønsker å ta en yrkesrettet fagarbeidervei?

I Norge er Bachelor-graden bare tilgjengelig for de som går en akademisk studieretning med generell studiekompetanse i bunnen. Det kan virke som fagarbeideren ikke har noen enkel vei i utdanningsløpet i Norge. All tertiærutdanning er akademisk rettet med et hederlig unntak, den 2-årige tekniske fagskolen. Men, etter denne utdanningen stopper det helt opp. NHO har store ambisjoner på fagskolens- og fagarbeiderens veier. Ref. NHOs Kompetansebarometer 2015. Abelia mener også at det må satses mer på fagskolen. Ref. Abelia.

Et skrekkelig eksempel på dette er de østlandske fagskolene som inngikk en avtale med en yrkeshøyskole i Danmark. Studentene fullførte to-år på teknisk fagskole og tok ett år i Danmark og fikk da en godkjent dansk Bachelorgrad. Tilbake i Norge søkte de NOKUT for godkjenning av den utdanningen de hadde tatt, altså den danske Bachelorgraden. Den ble underkjent av NOKUT med begrunnelse av at fagskoleutdanningen ikke var godkjent som en del av utdanningsløpet til en Bachelorgrad som kan godkjennes.

Dekksoffiser

Et annet eksempel som går i motsatt retning er den maritime sertifikatgivende utdanningen av dekksoffiserer. I Norge utdanner den maritime fagskolen ca. 70 % av alle dekksoffiserer til høyeste sertifikat i et to-årig løp. Dette gjør også noen høyskoler, men da legger de på ett ekstra år og de får da en Bachelorgrad. Det er nærliggende å tenke seg at to av disse årene må nærmest være en blåkopi av det som undervises på fagskolen. Men nå blir utdanningen godkjent og studentene får en avsluttende Bachelorgrad. Den eneste forskjellen er at de som begynner på høyskolen må ha generell studiekompetanse. Hva skal de med det som dekksoffiser, jo om de skal ha en godkjent Bachelorgrad må de ha det.

Den ideelle verden er vanskelig å finne men her er det noe som skurrer i mine ører. Om vi ønsker å gjøre fagarbeideren attraktiv kan en først begynne med å se på utdanningssystemet. Det må være mulig for de som velger en yrkesvei som fagarbeider å kunne ta videre utdanning uten å måtte innom den akademiske tanketenkingen. Den eneste veien videre er at det opprettes yrkeshøyskoler. Det vil jo snart ikke være noen akademiske høyskoler tilbake da de alle vil bli universiteter. Det må jo også bety at y-veien forsvinner og da er veien åpen for at den to-årige tekniske fagskolen kan økes med ett år og de kan stolt gå ut med Bachelorgraden innenfor yrkesfag. Det norske utdanningssystemet må sidestille akademisk- og yrkesrettet utdanning. Det er bare på denne måten vi kan se lys i enden av den mørke tunnelen for fagarbeideren fremover.

Er vårt elnett tilpasset lading av elbiler med store batterier?

Antakelse
Om veksten vi har hittil i 2014 av nye større elbiler fortsetter, vil lading bli en stor utfordring. Årsaken er at de vil kreve relativt store strømmer på kort tid og dermed store punktbelastninger.

Et regneeksempel vil synliggjøre årsaken til dette. Om vi tar for oss et stort batteri på 90 kWh og det har en restverdi på 30 %, betyr det at det må "fylles opp med" 63 kWh. Om batteriet skal lades opp til 100 % før neste tur begynner, blir det et spørsmål om hvor lang tid det tar og hvor stor strøm det kan lades med.

Om vi tar utgangspunkt i en ordinær stikkontakt uten annen belastning på kursen, kan den belastes med 16 A ved en nominell spenning på 230 V. Energien er gitt av effekt multiplisert med tiden det tar å lade. W = U x I x t. (W = P x h) For å finne tiden må vi snu formelen:

t = W/(U x I) = 63 000 Wh/(230 x 16)W = 17,1 timer.

Det betyr i praksis at ladingen begynner etter jobb, skal vi si 17:00. Bilen kan dermed ikke brukes igjen før neste dag klokken 10:00, tidligst. Det vil alltid være tap som også må kompenseres som ikke er tatt med her. Det vil være upraktisk om en forventer å være på jobb 08:00 den dagen.

For de med det gamle IT-systemet kan de få 230 V 3-fase som gir de mer strøm. Om vi tar utgangspunkt i 3 x 16 A vil regnstykket se slik ut:

t = W/(U x I x 1,73) = 63 000/(230 x 16 x 1,73) = 9,9 timer. (1,73 = kvadratroten av 3)

Om vi tar utgangspunkt i eksemplet over vil bilen kunne kjøres tidligst 03:00 på natten. Det betyr at den da vil være klar til morgenen.

Hurtiglading
Det finnes en mulighet til og det er å benytte hurtiglading. I praksis betyr det at det må trekkes enda mer strøm ut av elnettet. Den største utgående kurs en kan ha på en ordinær hustariff er 32 A.

Nå gjør vi det samme regnstykket hvor vi bytter ut 16 A med 32 A og får henholdsvis: 8,6 timer og 5,0 timer ved 3-fase.
Dette er de mulighetene vi i dag har for lading hjemme.

Om det legges opp til offentlige systemer kan det for eksempel benyttes 400 V (eller høyere spenning) isteden for 230 V, og gjerne 3-fase 400 V. Om en fortsatt går ut ifra 32 A 3-fase og 400 V vil vi få:

t = W/(U x I x 1,73) = 63 000/(400 x 32 x 1,73) = 2,8 timer.

Om en tenker seg en lengre tur og må lade batteriene underveis kan det bety flere timer venting før turen kan fortsette med 100 % oppladet batteri. 

Om batteriet kan ta i mot større strømmer enn 32 A vil det naturligvis sette ned ladetiden ytterligere. For eksempel 64 A, 128 A eller kanskje hele 250 A. Men da begynner kabelen å få en størrelse og tykkelse som gjør den lite medgjørlig.

Disse punktbelastningene kan medføre at naboer og andre på samme fordelingstransformator vil merke et spenningsfall. Et spenningsfall som vil kunne variere avhengig av hvor mange elbiler av den store typen som står på lading til enhver tid.

Lengre dagsturer hvor det vil kreves påfyll av batteriene vil kreve stans over lengre tid. Et stopp som er nødvendig for å fylle opp batteriene. Tenker en seg tilsvarende kjøreturer vinterstid, kan en forvente at batterikapasiteten blir redusert og i tillegg må en bruke varmeapparatet.

For mer informasjon om batterikapasitet vinterstid les her: http://www.elbil.no/elbilfakta/teknologi/3179-kortere-rekkevidde-om-vinteren